Fundering

Fundering, (av lat. fundare ‘grunne’, ‘grunnlegge’, av funs ‘grunn’), utførelse samt den praktiske utformingen av byggets fundamentering, dvs. grenseflaten mellom en konstruksjon og jorden.

Fundamenter under hus utføres som regel enten som et stripefundament eller punktfundament.

Stripefundamenter i betong

Et stripefundament er alltid i betong og overfører kraften fra bygningens konstruksjon via en stor overflate som er støpt ned i det bærende jordlaget. Danske boligbygg bygget etter 1910 har normalt et stripefundament, som er støpt i betong på stedet. Det er 30-40 cm bredt og gravd 90-120 cm ned i jorden. Det er alltid fundament under husets ytre vegger, de indre bæreveggene samt under søyler, tunge skorsteiner og peiser.

Stripefundamentet gir god kontakt med jorden, men det krever en meget kraftig og stiv konstruksjon. Siden jorden alltid er bevegelig, er store konstruksjoner mer utsatte. Stripefundament og revnedannelse gjør huset utsatt for fukt, jordstråler og gassarter som for eksempel radon. Stripefundamenter er stadig en stor utfordring ved bygging av hus og utgjør fortsatt en stor del av byggets samlede kostand.

Punkfundamenter har historisk sett alltid blitt benyttet som det bærende fundamentet under stripefundamentet i de tilfeller hvor det bærende jordlaget er mer enn to til tre meter under overflaten.

Punktfundamenter i stål og betong

Punktfundamenter brukes både til dybdefundering og i stedet for stripefundamenter ved lettere bygninger. Lettere bygninger er oftest av tre og kan med fordel bygges over jorden uten å komme i kontakt med den. Det gjelder blant annet trehus, sommerhus og hytter. Punktfundamenter er også de stolpene som vi støper i jorden til for eksempel gjerder, carporter, terrasser og lysmaster. Punktfundamenter holder bygningen fri fra jorden og overfører bygningens krefter til det bærende jordlaget på samme måte som et stripefundament.

Skruefundamentene er særlig velegnet til punktfundering, og de kan erstatte stripefundamenter i betong.

All profesjonell fundering starter i bærende jordlag

Bærende jordlag er den tekniske betegnelsen på det stabile og naturlig komprimerte uorganiske jordlaget fra istiden som ikke har setningsgivende jordlag under seg. Bærende jordlag, for eksempel morneleire, fet leire, siltholdig leire, ren sand, morenesand, smeltevannsand, leirjord, siltholdig sand og naturlig avleiret grus. Ikke-bærende jordlag er for eksempel mold, torv, kvikkleire og fyll som ikke er kontrollert komprimert.

I Norge er det vanlig at det ligger 20-30 cm mold over deg bærende jordlaget. KRINNER-skruene passer perfekt til disse forholdene. Jordbunnsforhold er dog, som alle andre forekomster i naturen, svært lokale. Derfor er det alltid lurt å undersøke jordbunnsforholdene nærmere, spesielt før større funderingsprosjekter.

Det er viktig at fundamenter kommer ned til frostfri dybde, det er ca. 90-120 cm under overflaten i fritt land, men frostfri dybde kan være større på spesielt frostutsatte områder eller mindre områder, for eksempel under overdekning, halvtak eller nærme hus.

Les mer om skruefundamenter.