I vakre og naturskjønne Rauland, midt i Telemark, ligger en vinterhytte. Nå har det kommet barnebarn i familien, og hytta er blitt for liten til å huse alle. Derfor har de valgt å reise et tilbygg på 56 m2. For familien var det avgjørende at tilbygget skulle være så skånsomt som mulig mot naturen, og de valgte derfor å gå for et skruefundament.
Skruefundament er både billigere og raskere å etablere enn et betongfundament, og det kan holde enda lenger. Dette spilte selvfølgelig en rolle da byggherren valgte et Krinner skruefundament, og ikke et betongfundament som flere naboer har valgt.
Det avgjørende var imidlertid muligheten til å skåne den naturskjønne tomten og omgivelsene. Naturen i Telemark er både vakker og storslått, men som all annen natur også ømfintlig. Derfor var det viktig for familien å unngå trafikk av store maskiner og en månedlang utgravning.
Svaret på denne utfordringen ble et skruefundament, og det var på plass og ferdig i løpet av fire dager. Dessuten var mer eller mindre alle spor etter arbeidet borte da de to små, lette beltekjøretøyene som boret hullene til fundamentskruene, kjørte vekk.
22 fundamentskruer gjennom stein på 900 meters høyde
Hytta ligger i skiterreng på 900 meters høyde, og bakken er dekket av snø til langt ut på våren.
Tilbygget skal hvile på et skruefundament bestående av 22 skruer som er boret 1,5–2 meter ned i steinete morenejord. Den store mengden stein i jorda gjorde det nødvendig å bruke fjellbor for å komme gjennom.
Et svevende tilbygg
Byggherren ønsket tilbygget plassert slik at fundamentet på det høyeste står 170 cm over bakken. Dette stilte ekstra krav til sikring av stabiliteten, og dette ble løst ved å kryssavstive skruene på samme måte som en hyllereol. På denne måten får skruene støtte i hverandre, slik at de kan stå imot de ofte tøffe vindforholdene i Telemark.
Familiens ønsker skal oppfylles
– Det har nærmest vært et slags «bygg selv-prosjekt», ettersom byggherren selv har vært med på å tenke ut løsningen. Dette er en veldig god måte å jobbe på, fordi alle ønsker og krav fra byggherren fortløpende blir tatt med i prosjektet, sier Rune Roepstorff Nissen, direktør i Fremtidens Fundament.
